Dødelige dråper

Dødelige dråper av Sidsel Dalen.

Thrillere handler ikke om gamle damer som sitter i en stol og lurer på om de skal ta seg et glass saft. Her skal det være høyt tempo og lite grubling. Jeg tror likevel aldri jeg har lest en som har inneholdt så mye ytre handling som denne.

Det går unna, og det er i grunnen både bra og dårlig. Dårlig fordi det skjer så mye at begivenhetene tenderer mot å slå hverandre i hjel. Bra fordi det beviser at Sidsel Dalen har et udiskutabelt talent for sjangeren.

Journalist Mia Mikkelsen blir bedt om å ta sluttpakke av sin tabloide sjef, som synes gravejournalistikken hennes tar for lang tid. Mikkelsen takker isteden ja til et tilbud om å dekke det norske oljeeventyret i Brasil.

I Rio oppdager hun at den angivelig bærekraftige forvaltningen av oljeforekomstene under Amazonas' regnskog i realiteten er en kynisk profittindustri som går over lik for å få opp det svarte gullet. Dalen kan mye om både oljebransjen og Brasil. Det bidrar til å gi historien farge og troverdighet, men også her tenderer det mot å bli for mye, ikke minst fordi den forslitte forestillingen om at brasilianere er så glade og danser hele dagen blir liggende som en slags grunnerkjennelse gjennom hele fortellingen.


Du kan låne den på biblioteket:
http://websok.mikromarc.no/Mikromarc3/web/detail.aspx?Unit=28399&db=ostfold-vgs-felles&Id=115784&SW=D%C3%B8delige%20dr%C3%A5per&SC=FT&LB=FT&MT=0&SU=28403&DG=0&ST=Normal&Browse=1&P=1