Djevelkysset.

Djevelkysset av Unni Lindell.

HVOR FARLIG ER DET Å IKKE VÆRE EN PERFEKT MOR?

Vivian Glenne jobber på det lokale renseriet, er samboer med en taxisjåfør og har tre sønner. En kveld går hun ut i skogholtet bak rekkehusbebyggelsen med en spade. Hun kommer ikke tilbake i live.

Den dreptes femtenårige sønn, Dan, og vennen hans Jonas setter i gang en egen etterforskning. Lag på lag avsløres, og alt flettes sammen til et klamt nettverk av mistenkte og trekker de to guttene inn i mørke irrganger. En renserikunde som jobber på høyt nivå innen etterretning blir sentral. Det samme blir offerets eksmann, Arne Colin Andersen. Han bor på en planteskole utenfor Drammen. Og naboene Birgit og Frank Willmann har noe å skjule. Da drapsofferets yngste sønn blir hentet av mormoren sin i barnehagen, trår skygger av noe annet iskaldt frem. For Sebastian har ingen mormor!

Uhygge i nære familierelasjoner, klaustrofobiske naboskap og hemmelige forhold trekkes frem i lyset og setter fokus på både det sårbare og det farlige.

Cato Isaksen og hans ustabile kollega Marian Dahle har igjen en ny drapssak å løse. Om den ikke blir løst fort, vil flere dø. Deres kamp mot hverandre og kappløpet for å finne drapsmannen, driver dem mot katastrofen og ender i en intens jakt i et sumpaktig skogområde en regnvåt sommernatt. Men heller ikke i dette vanvittige dramaet er ting slik de ser ut som.

"Unni Lindells nye krim er solide saker. ...Unni Lindell er blant de dyktigste plottsnekkerne i norsk krim. Med "Djevelkysset" lykkes hun i å skape en kompleks og spennende historie uten å ta særlig voldsomme virkemidler i bruk. (...) også litterært sett tilhører (Unni Lindell) det øverste sjiktet i norsk krim."

Torbjørn Ekelund, Dagbladet


Du kan låne den på biblioteket: http://websok.mikromarc.no/Mikromarc3/web/detail.aspx?Unit=28399&db=ostfold-vgs-felles&Id=119761&SW=Djevelkysset%20:%20kriminalroman&SC=FT&LB=FT&MT=0&SU=28403&DG=0&ST=Normal&Browse=1&P=1

Varg Veum: Der hvor roser aldri dør.

Der hvor roser aldri dør av Gunnar Staalesen.

Endelig en ny Varg Veum bok!!

Byen er Bergen og året er 2002, men utsikten til et nytt og skinnende millennium har ikke satt Varg Veums sinnsstemning i noe lystigere modus. Og det er det gode grunner til, bare hør hans egen skildring av nær fortid: "De tre årene som var gått siden Karin døde, hadde vært som en endeløs vandring på havets bunn. Der hadde jeg sett de merkeligste vesener, noen av dem så skrekkelige at jeg våknet badet i svette hver gang de dukket opp. Enorme blekkspruter hadde strukket de lange fangarmene sine etter meg uten noen sinne å få tak. Mulkne marulker hadde presset meg inn i ruglete avkroker, satt kneet i skrittet mitt og tømt lommene mine for det som måtte være av verdier der."


Hvem er det ellers i norsk krim som kan skildre tre vonde år på en like herlig og malerisk metaforisk måte? Spørsmålet er retorisk, for svaret er gitt: Ingen andre enn Gunnar Staalesen - selvsagt! Og han er i godt slag i Der hvor roser aldri dør. Den kraftfulle skildringen av Varg Veums misère i åpningen av boka vender snart over i en mer oppbyggelig fortelling. For Veum skrur igjen korken på Simers-akevitten, vandrer opp fra bunnen og gyver løs på en gammel forsvinningssak. I en sak det ser håpløst ut å finne ut av, får Vargen snart teften av noe politiet aldri klarte å spore opp.

Tom sandkasse
Settingen er akkurat slik den skal være når romanen begynner. Bergens store privatetterforsker sitter på kontoret (hvor ellers skal han være?) da det kommer en klient på besøk (og det er en god stund siden sist). Klienten heter Maja Misvær, er på Vargs egen alder og en person han kjapt karakteriserer som stillferdig. Livet hennes raknet den dagen hennes tre år gamle datter, Mette, forsvant sporløst fra sandkassa rett utenfor stuevinduet i det fredelige boligstrøket utenfor Bergen. Det er snart tjuefem år siden, og saken nærmer seg foreldelse. Politiet prøvde å følge de få sporene de hadde, men det ledet ikke til noen ting.

Du kan låne den på biblioteket: http://websok.mikromarc.no/Mikromarc3/web/detail.aspx?Unit=28399&db=ostfold-vgs-felles&Id=119976&SW=Der%20hvor%20roser%20aldri%20d%C3%B8r&SC=FT&LB=FT&MT=0&SU=28403&DG=0&ST=Normal&Browse=1&P=1

Kåte dikt.

Kåte dikt av Christian Refsum.

Kåte dikt utforsker erotikken over alt der den finnes - i modne parforhold og i forpint ungdomskåthet, i bilen og på kontoret, i uhørte ønsker og i åpenheten mellom to. Christian Refsum har skrevet en samling med dikt som er frekke, vittige og smarte. En diktsamling uten sin like i norsk litteratur.

Hvis målet ditt er å bli klok/ så les en lærd og oppbyggelig bok/ men liker du ord som pirrer/ sånn at du sveller og dirrer/ eller er våt som en bekk/ i din lille rosa sprekk/ da tar du denne/ med i din sekk/ muligens lærer du likevel/ ett og annet om deg selv/ Kjøttet føler, kroppen vet/ mye om sansing og intensitet/ Hva er det vi kommuniserer/ når vi kysser, beføler og vibrerer/ går i svart og ejakulerer?/ Kanskje kan disse diktene gi/ et utkast til kroppens filosofi/ om hva vi fornemmer, men ikke vet/ om sex, død og kjærlighet/ I kåte stikk og gnistrende blikk/ fins kimen til bokens metafysikk.
Dikt i fra Kåte dikt.

"lykken med denne boken ligger i at «Kåte dikt» ikke føyer seg bluferdig inn i serien «våryre» og «brusende dikt». Dette totalt utildekte tror jeg kan skape mange nye diktlesere … originale, overraskende og kule rim … Best er Christian Refsum når han slipper forelskelsen og den ekte inderligheten inn i kåtheten. Da går det et sus av Olaf Bull gjennom diktene"

HENNING KARLBOM, MOSS AVIS

Du kan låne den på biblioteket: http://websok.mikromarc.no/Mikromarc3/web/detail.aspx?Unit=28399&db=ostfold-vgs-felles&Id=119880&SW=K%C3%A5te%20dikt&SC=FT&LB=FT&MT=0&SU=28403&DG=0&ST=Normal&Browse=1&P=1

Ho som var så søt.

Ho som var så søt av Rune Belsvik.

Berit nærmar seg 60 år. Etter ho blei uføretrygda frå lærarjobben har ho levd eit rolig liv, stort sett heime i huset. Ho les bøker, strikkar, og lagar middag til mannen som framleis er i arbeid. Men ho blir stadig plaga av gamle minne. Det som plutselig skjedde den gongen, då ho gjekk siste året på ungdomsskulen. Det var jo så å seia ingenting i forhold til alt det andre som skjer i verda. Men gong etter gong krev det liksom å bli tenkt gjennom. Ute er det iskald vinter. Svære haugar med snø ligg over hus og landskap.

Rune Belsvik tar oss rett inn i uroa til ei ung kvinne, og fortel om hennar erfaringar og utforsking i møte med menn. HO SOM VAR SÅ SØT er eit truverdig og sterkt kvinneportrett. Det er godt gjort av ein mann å skrive så åpent og medrivande om korleis overgrep kan prege eit heilt liv.

Misbrukt kvinneliv

"Det Belsvik gjer, er å syna stadia fram til ho har blitt den kraftlaust suisidale kvinna ho er. Ho har visseleg ikkje blitt berga av ektemann og trygt familieliv, med ein ektefelle som er like kjærleg, overberande, realitetsvegrande «snill» som ho sjølv i si tid var preg- og kjernelaust «søt». Det er trøysteslaust. Det er effektivt skrive."
Jan Askelund, Stavanger Aftenblad

Du kan låne den på biblioteket: http://websok.mikromarc.no/Mikromarc3/web/detail.aspx?Unit=28399&db=ostfold-vgs-felles&Id=120068&SW=ho%20som%20var%20s%C3%A5%20s%C3%B8t&SC=TI&LB=TI&MT=0&SU=28403&DG=0&ST=Normal&Browse=1&P=1

Kamp: sakprosa i utval.

Kamp: sakprosa i utval av Kristofer Uppdal.

Denne samlinga skisser, essay, reiseskildringar, bokkritikkar og debattartiklar kastar nytt lys over eit vesentleg forfattarskap. For første gong er dei viktigaste sakprosatekstane til Kristofer Uppdal samla, artiklar som ikkje har vore trykte oppatt på snart hundre år. Det meste er dermed ukjent materiale.

Uppdal heldt fram demokratiet som framtidsvegen for norsk arbeidarrørsle alt i 1918, mens Arbeidarpartiet drømte om ein Sovjet-revolusjon. Han kritiserte Kristiania for å ha dansk sjel. Dei som innførte forbodstida var etter hans syn jesuittar. Uppdal skreiv gjerne harme innlegg i samfunnsdebatten, om dei sosiale tilhøva, om språket og om kåra for diktarane. Han kritiserte styresmaktene for å gråte på gravene til utstøytte diktarar, og spurte: Kva er samfunnsverdien av eit diktverk? Og kva får forfattarane i løn? Sjølv fikk han diktarløn alt for seint, da hadde han sete si tid på Gaustad.

I norsk sakprosas litteraturhistorie er Kristofer Uppdal fråverande. Derfor er denne boka eit viktig bidrag til å syne fram det frie ord.   Du kan låne den på biblioteket: http://websok.mikromarc.no/Mikromarc3/web/detail.aspx?Unit=28399&db=ostfold-vgs-felles&Id=120069&SW=Kamp%20:%20sakprosa%20i%20utval%20(1897-1961)&SC=FT&LB=FT&MT=0&SU=28403&DG=0&ST=Normal&Browse=1&P=1

På fest hos litteraturen.

På fest hos litteraturen av Tore Renberg.

Tore Renbergs siste bok «På fest hos litteraturen» inviterer til fest for alle dem som ønsker at litteraturen skal være medrivende fortelling og sprell levende romanfigurer.

I 2009 holdt Tore Renberg en bejublet foredragsrekke under tittelen "Tore Con Amore" for fulle saler på Litteraturhuset i Oslo. Nå er foredragene samlet mellom to permer. For meg er det dette det handler om. Å falle for litteraturen og la seg berike, sier forfatteren og presenterer tre forfattere som spenner over to hundre år og som har vært kilder til sinnsutvidelse og glede for Renberg som leser og forfatter. Honoré de Balzac, den moderne romanens far som skrev mer enn hundre bøker om det han kalte den menneskelige komedie, mens han drakk enorme mengder kaffe. Selma Lagerlöf, dette litterære jordskjelvet som diktet lysende om Värmlands folk, og som slik favnet hele menneskeheten. Halldor Laxness, islendingen som ble katolsk munk og kommunistsympatisør, men først og fremst sitt lands største dikter med overdådige og burleske romaner som Sin egen herre.

"det er inspirerende å lese Renberg ... Gjennom studiet av Balzac, Laxness, og Lagerlöf gjenoppdager Renberg mulighetene som ligger i den litterære realismen – med sine sprelske fortellere og viltre persongalleri ... Han nærmer seg på forfatterens vis problemstillinger som du sjelden ser behandlet i vitenskapelige avhandlinger - som for eksempel hvilken følelese du sitter igjen med etter å ha lest litteratur"


KNUT HOEM, NRK P2

Du kan låne den på biblioteket: http://websok.mikromarc.no/Mikromarc3/web/detail.aspx?Unit=28399&db=ostfold-vgs-felles&Id=120070&SW=P%C3%A5%20fest%20hos%20litteraturen%20:%20Balzac,%20Lagerl%C3%B6f,%20Laxness%20:%20tre%20foredrag&SC=FT&LB=FT&MT=0&SU=28403&DG=0&ST=Normal&Browse=1&P=1

Bølle på døra.

Bølle på døra av Jennifer Egan.

Her er boka som tar tiden på pulsen, har tatt amerikanske kritikere og lesere med storm og høstet et skred av litterære priser. Romanen rommer en vev av fortellinger med røtter i punkrockens California og tråder inn i framtidens USA. Sentralt står livene til Bennie Salazar, punkrocker og senere stjerneprodusent, og Sasha, den unge kvinnen som jobber for Bennie og sliter med kleptomani. Boka handler om å være ung, og plutselig være eldre. Den beveger seg fram og tilbake over 40 år, flytter seg mellom New York, San Francisco, Napoli og Afrika. Den fanger tidens nådeløse gang og teknologiens ubønnhørlige frammarsj som herjer med vår menneskelighet.

Bølle på døra har vunnet en oppsiktsvekkende lang rekke priser – bl.a. både Pulitzer-prisen og National Book Critics Circle Award – og er blitt en stor bestselger både i USA og i England. Bokrettighetene er solgt til 30 land. HBO har sikret seg TV-serierettighetene.

«Bølle på døra er bare så ekstremt bra ... en strålende roman som kombinerer en nær og presis skildring av et amerikansk ikke veldig hverdagslig liv med en eksistensiell tematikk som bærer langt ut over det amerikanske. Handlingen spenner over en 40-årsperiode, og har fokus på alt som forandres, og om det å oppleve at tid og omgivelser raskt blir noe helt annet enn det engang var. Ikke særlig originalt? Joa, slik det er løst er det glitrende"


GEIR VESTAD, HAMAR ARBEIDERBLAD


Du kan låne den på biblioteket: http://websok.mikromarc.no/Mikromarc3/web/detail.aspx?Unit=28399&db=ostfold-vgs-felles&Id=119463&SW=b%C3%B8lle%20p%C3%A5%20d%C3%B8ra&SC=FT&LB=FT&MT=0&SU=28403&DG=0&ST=Normal&Browse=1&P=1

Norsk vitalisme.

Norsk vitalisme av Eirik Vassenden.

Litteratur, ideologi og livsdyrking 1890-1940.

Vitalisme, livsfilosofi, livsdyrking: Dette er ord som utløser en mengde assosiasjoner. Noen positive (sunnhet, naturnærhet, dypøkologi) og noen negative (reaksjonær ideologi, irrasjonalisme, fascisme). Hva er «vitalisme», og hvilken rolle har den spilt i norsk litteratur? Arne Garborg, Knut Hamsun, Olav Duun, Kristofer Uppdal, Aslaug Vaa, Åsmund Sveen, Tore Ørjasæter, Tarjei Vesaas, Sigurd Hoel, Rolf Jacobsen, André Bjerke, Jakob Sande, Thure Erik Lund: Listen over norske forfattere som på ulike nivåer kan knyttes til vitalismen, er lang og kunne vært lengre.

Boka studerer ulike former for rasjonalismekritisk og irrasjonalistisk tankegods i den nordeuropeiske tidligmodernismen, med særlig vekt på å diskutere sammenhenger mellom filosofi, samtidshistorie og litteratur i Norge i perioden 1890–1940. Dette åpner for en forståelse av et felt i norsk litteraturhistorie som ikke har vært viet mye oppmerksomhet.

Vassenden nyanserer i denne boka diskusjonen omkring litteratur og ideologi, som de siste førti årene har vært preget både av autonomiestetikkens berøringsangst for det utenomlitterære, og av den marxistiske ideologikritikkens hang til å finne og avsløre reaksjonære trekk overalt. Boken er også et bidrag til nylesningen av den kanskje mest interessante – og fortsatt mest uutforskede? – perioden i det 20. århundrets norske litteratur: mellomkrigstiden.

Du kan låne den på biblioteket: http://websok.mikromarc.no/Mikromarc3/web/detail.aspx?Unit=28399&db=ostfold-vgs-felles&Id=119666&SW=norsk%20vitalisme&SC=FT&LB=FT&MT=0&SU=28403&DG=0&ST=Normal&Browse=1&P=1

Sultens refreng.

Sultens refreng av J.M.G. Le Clezio.

I Sultens refreng følger vi ungjenta Ethel og hennes liv i Paris i årene før og under den 2. verdenskrig. Hun er eneste barn i en velstående pariserfamilie, som har bakgrunn fra Mauritius. Forholdet foreldrene imellom er dårlig, og moren er en passiv tilskuer mens hennes far spekulerer bort formuen deres og Ethels arv. Langsomt blir familien ruinert, og Ethel må flykte i eksil til Nice.

JMG Le Clézio har her skrevet et vakkert portrett av en kvinne forankret i historien. Sultens refreng er en av forfatterens mest enestående bøker, og også en av de mest rørende.

"Inderlig og vakkert portrett av en ung kvinne i et krigsherjet Frankrike (...) Med Ravels suggererende «Bolero» som et musikalsk motstykke har Le Clézio skildret krigens tidsånd i Frankrike og ondskapens konsekvenser. Men først og fremst er «Sultens refreng» et komplekst, musikalsk og vakkert portrett av en kvinne som brått må ta ansvar i et av de mørkeste kapitlene i menneskets historie."

Mari Nymoen Nilsen, VG

Du kan låne den på biblioteket: http://websok.mikromarc.no/Mikromarc3/web/detail.aspx?Unit=28399&db=ostfold-vgs-felles&Id=119734&SW=Sultens%20refreng&SC=FT&LB=FT&MT=0&SU=28403&DG=0&ST=Normal&Browse=1&P=1

Den liberale utopi.

Den liberale utopi av Karl Polanyi.

Verdensøkonomien brøt sammen i mellomkrigstidens finanskrise, og autoritære politiske regimer vokste fram i kjølvannet av sammenbruddet. Karl Polanyi var redaktør i Wiens største finansorgan, og fulgte begivenhetene på nært hold, inntil han selv måtte flykte fra nazismen. Polanyi forklarer krisen med troen på det selvregulerende marked, som oppstod i Storbritannia på 1800-tallet. Denne troen var en utopisk konstruksjon som var dømt til å mislykkes. Samfunnet var nødt til å etablere forsvar mot det økonomiske og sosiale kollaps som kunne bli konsekvensen av denne utopien. Boken er høyaktuell i vår tid, da en ny finanskrise har funnet sted, og politiske autoritære bevegelser er i vekst mange steder i verden. Times Literary Supplement kåret boken til en av de 100 viktigste bøker i verden siden 1945. Den norske utgaven er utstyrt med et nyskrevet forord av professor Lars Mjøset fra Universitetet i Oslo.

Boken er høyaktuell i vår tid da en ny finanskrise har funnet sted og politiske autoritære bevegelser er i vekst mange steder i verden. Times Literary Supplement kåret boken til an av de 100 viktisgste bøker i verden siden 1945.

Du kan låne den på biblioteket: http://websok.mikromarc.no/Mikromarc3/web/detail.aspx?Unit=28399&db=ostfold-vgs-felles&Id=119885&SW=Den%20liberale%20utopi&SC=FT&LB=FT&MT=0&SU=28403&DG=0&ST=Normal&Browse=1&P=1

Utespillets kunst.

Utespillets kunst av Chad Harback.

Oppsiktsvekkende amerikansk romandebut!

På Westish College, et lite universitet på kysten av Lake Michigan, er baseballstjernen Henry Skrimshander på vei mot en lysende karriere. Men da han misser på et rutinekast, besegler han samtidig skjebnen til fem personer. Henrys kamp for å beholde selvtilliten truer snart med å ødelegge for hele hans framtid. Universitetsrektor Guert Affenlight, en ungkar på sin hals, forelsker seg hjelpeløst. Owen Dunne, Henrys romkamerat og lagkamerat, vikler seg inn i et farlig forhold. Mike Schwartz, lagkaptein og Henrys beste venn, innser at han har prioritert Henrys karriere på bekostning av sin egen. Og Pella Affenlight, Guerts datter, kommer tilbake til Westish College etter et mislykket ekteskap. Hun er fast bestemt på en ny start.
Mens sesongen går mot slutten og den store avslutningskampen nærmer seg, blir disse fem tvunget til å konfrontere sine dypeste håp, verste redsler og innerste hemmeligheter. I prosessen etableres nye bånd, og en etter en finner karakterene sin egen vei. Skrevet med stor intelligens og med ungdommelig følsomhet er Utespillets kunst en varmhjertet og klok roman om ambisjoner og grensesetting, om familie, vennskap og kjærlighet og om engasjement - for seg selv og andre.

Du kan låne den på biblioteket: http://websok.mikromarc.no/Mikromarc3/web/detail.aspx?Unit=28399&db=ostfold-vgs-felles&Id=120071&SW=Utespillets%20kunst&SC=FT&LB=FT&MT=0&SU=28403&DG=0&ST=Normal&Browse=1&P=1

I en og samme person

I en og samme person av John Irving.

En ny, medrivende John Irving-roman, fortalt av en biseksuell mann, og den første romanen Irving har skrevet i jeg-form siden En bønn for Owen Meany i 1989.

I denne romanen vender John Irving for alvor tilbake til temaet seksualitet, som var så tydelig i hans tidligere bøker, blant annet i Garps bok, Irvings gjennombrudd til det helt store publikummet. Dette er en tidløs roman om vennskap og kjærlighet, på tvers av alder og kjønn, men også en roman som tar pulsen på siste halvdel av forrige århundre. Dette er en politisk roman, om et ømtålig emne, slik også Siderhusreglene var, og en hudløs og grusom bok, fra et utsatt miljø, men også tidvis burlesk og morsom.Og det er en fargerik oppvekstroman fra amatørteatermiljøet i en amerikansk småby, men også en bok om Ibsen og Shakespeare, og annen europeisk litteratur. John Irving er en mester til å fremkalle bisarre karakterer og integrere dem i fortellingene, slik han gjør når leseren her møter en norsk, depressiv teaterinstruktør.

"I en og samme person" er en viktig roman i den forstand at den skriver frem en toleranse for folk som er annerledes. John Irving, som tidligere har skrevet romaner som "Garps bok", "Siderhusreglene" og "En bønn for Owen Meany" har en stor vilje til å løfte frem mennesker som skiller seg ut. Og han fremmer en tydelig kritikk mot persident Reagen, som i løpet av sin presidentperiode gjorde fint lite for å bekjempe aids-epidemien som tok livet av så mange homofile i USA på 1980-tallet."

Anne Katrine Straume, NRK

Kan lånes på biblioteket: http://websok.mikromarc.no/Mikromarc3/web/detail.aspx?Unit=28399&db=ostfold-vgs-felles&Id=119589&SW=i%20en%20og%20samme%20person&SC=FT&LB=FT&MT=&SU=28403&DG=&ST=Normal&Browse=1&P=1