Jeg liker Norge, men Norge liker ikke meg.

Jeg liker Norge, men Norge liker ikke meg av Kari Gallein m.fl.

Et møte med lengeværende barn i norske asylmottak.

«Jeg liker Norge, men Norge liker ikke meg», sa elleve år gamle Neda Ibrahim til Dagsrevyen da de besøkte det tidligere psykiatriske sykehuset i Dale, som i dag er Norges største asylmottak.

Midt i blant oss bor det 450 barn på asylmottak med sine familier. Disse barna har oppholdt seg lenge i Norge, men har ingen rett til å bo her. De er enten født i Norge, eller har flyktet fra sine hjemland på grunn av krig, frykt for forfølgelse, mangel på grunnleggende menneskerettigheter og utrygge framtidsutsikter. Til tross for dette mangler disse barna det vi i vårt land og FN anser som grunnleggende rettigheter i et barns liv. Myndighetene og ledende opposisjonspartier i Norge tillater, eller ønsker ut fra innvandringsregulerende hensyn, at barn lever under forhold som vi ellers ville kalle omsorgssvikt. Norge har sviktet barna som lever i asylmottak.

I løpet av åtte måneder har fotograf Tine Poppe og forfatter Kari Gellein besøkt 28 barn på 10 ulike asylmottak i Norge. Noen av barna de har møtt er «usynlige», og kan av ulike årsaker ikke stå fram med sine historier. Fotografen og forfatteren vil med denne boka formidle barnas hverdag i Norge, deres tanker og refleksjoner i den vanskelige situasjonen de befinner seg i.

Barnepsykolog Karl Eldar Evang og rådgiver i NOAS (Norsk Organisasjon for Asylsøkere),
Jon Ole Martinsen, bidrar med å belyse barnas virkelighet og hverdag i Norge.

Du kan låne denne boken på biblioteket: http://websok.mikromarc.no/Mikromarc3/web/detail.aspx?Unit=6479&db=ostfold-vgs-felles&Id=120758&SW=Jeg%20liker%20Norge,%20men%20Norge%20liker%20ikke%20meg&SC=FT&LB=FT&MT=0&SU=6603&DG=0&ST=Normal&Browse=1&P=1