Jeg ville ha Axel fordi han ville ha meg. Jo, det tror jeg bestemt. Men det gjør ikke mindre ondt at han ikke lenger vil. Jeg sparte slik på en enkelt dag under plutselig sol, jeg bar blussende brannsår over kravebenet. Da han la hånden mot kinnet mitt lå varmen som glødende valmuer under fotsålene. Men nesten i samme øyeblikk lettet et stort alvor med vingene, og fløy gjennom en dal, svimlende langt under meg; det flakset med sorte vinger. Dette er alt du får, kraet det. Dette er alt. Ekkoet gjenlød mellom klippene efter at det var fløyet sin vei.En sterk fortelling om ensomhet, kjærlighet og aldring. I dagboks form forteller en aldrende, dement kvinne om sin store kjærlighet, Axel, som forførte henne og sviktet henne grovt. Hun prøver å holde fast i daglige rutiner, men på badet synger kjøttmeisen lydløst.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar